6.2.1 Emosjonell Contagion

700 000 Facebook-brukere ble satt inn i et eksperiment som kan ha endret sine følelser. Deltakerne ga ikke samtykke, og studien var ikke gjenstand for meningsfylt etisk tilsyn fra tredjepart.

I en uke i januar 2012 ble ca. 700 000 Facebook-brukere plassert i et eksperiment for å studere "følelsesmessig smitte", i hvilken grad en persons følelser påvirkes av følelsene til menneskene de samhandler med. Jeg har diskutert dette eksperimentet i kapittel 4, men jeg vurderer det igjen nå. Deltakere i det følelsesmessige smitteeksperimentet ble satt inn i fire grupper: en "negativitetsredusert" gruppe, for hvem innlegg med negative ord (f.eks. Trist) ble tilfeldig blokkert fra å vises i nyhetsfeeden; en "positivitetsredusert" gruppe for hvem innlegg med positive ord (f.eks. lykkelige) ble tilfeldig blokkert; og to kontrollgrupper, en av den positivitetsreduserte gruppen og en for den negativitetsreduserte gruppen. Forskerne fant at personer i positivitetsreduksjonen brukte litt færre positive ord og litt mer negative ord, i forhold til kontrollgruppen. På samme måte fant de at folk i negativitetsreduserte tilstand brukte litt mer positive ord og litt færre negative ord. Dermed fant forskerne bevis på følelsesmessig smitte (Kramer, Guillory, and Hancock 2014) ; For en mer fullstendig diskusjon av design og resultater av forsøket, se kapittel 4.

Etter at dette papiret ble publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences , var det et enormt skrik fra både forskere og pressen. Opprør rundt papiret fokusert på to hovedpunkter: (1) deltakerne ga ikke noe samtykke utover de vanlige Facebook-vilkårene og (2) studien hadde ikke gjennomgått en meningsfull tredjeparts etisk gjennomgang (Grimmelmann 2015) . De etiske spørsmålene som ble reist i denne debatten, førte til at tidsskriftet raskt kunne publisere et sjeldent "redaksjonelt uttrykk for bekymring" om etikk og etisk gjennomgangsprosess for forskningen (Verma 2014) . I de senere år har dette eksperimentet fortsatt vært en kilde til intens debatt og uenighet, og kritikken av dette eksperimentet kan ha hatt den utilsiktede effekten av å drive denne typen forskning i skyggene (Meyer 2014) . Det vil si at noen har hevdet at selskapene ikke har sluttet å kjøre slike eksperimenter - de har bare sluttet å snakke om dem offentlig. Denne debatten kan ha bidratt til å anspore etableringen av en etisk gjennomgangsprosess for forskning på Facebook (Hernandez and Seetharaman 2016; Jackman and Kanerva 2016) .